LIMERICK (og andre vers)

Et sjokk for dei fleste med nyfallen snø, på selveste konfirmasjons-søndagen her på Vassenden. 6 mai 2012. Situasjonen har gitt inspirasjon til dette diktet jeg har kalt for " Kamuflasje. "

Kamuflasje.
1.
Skulle fotografere konfirmantene utenfor kirka.
Der dei sto i sine kvite kapper.
Men på bildene , var det ingenting som virka.
Årsaken skal du snart få vite.
2.
Kvite kapper imot den nyfalne snøen.
Er som den reinaste kamuflasje.
Konfirmantene gikk i et med den kvite bø’en.
Så i år blir det ingen foto-reportasje.
3.
Mange fotografer var muligens forarga.
Så derfor må kyrkje-lyds-rådet skjønne.
At konfirmant-kapper må bli opp att farga.
Kanskje burde dei fargast grønne.

Full vinter 5 mai, her på Jølst. Det fortjener et limerick, med tittelen :

KORT SOMMER.
Er det kun 2 dager med sommer vi får.
30 april og 1 mai, nå i år.
Det var en uvanlig kort sommer.
Lurer på hva som nå kommer.
Er det en ny istid vi foran stå.

Så får striden fortjene et dikt da. Laget i dei sene nattetimer. Diktet har jeg kalt kverulant.

KVERULANT.

Ikke rart det er krig på jor(d)a.
Når det til stadighet finner sted.
At på Jølster’s Origo fora.
Er det vanskelig og holde fred.

2.
Hva som gjør at enkelte debattanter.
Skal kverulere og skape strid.
De er vel født som kranglefanter.
Slik blir det vel i all evig tid.

Utviklingen av trådstarterens tema fortjener et limerick. Det har jeg kalt for strid.

STRID.
Blant kjøpmenn, bønder og pensjonister.
Har det oppstått endel tvister.
Her på Jølster Origo-sona.
med en Angedøl si kona.
Det er som det formelig slår gnister.

Kjørte igjennom Moskog-området, og ser at ryddegjengen har begynt og rydde opp etter Dagmar’s ville framferd i juleuka. I samme slengen ser det ut til at den tette skogen også står for fall. Så flott, sjanser for å se hjorten før den bykser over veien har bedret seg betraktelig. Dette fortjener et limerick som jeg har kalt : TAKK DAGMAR.

TAKK DAGMAR.

Hjorte-påkjørsler har vore ei plaga.
Rundt Moskog i alle daga.
Det er Dagmar vi skal hedre.
Nå som sikten blir bedre.
Nå har ryddegjengen starta og saga.

Har lurt på hvorfor det begynner å snø igjen, etter jeg er ferdig med snø-ryddinga. ( ca 300 m2 ). Uansett tidspunkt dag eller sene kveld, så begynner det å lave ned med snø akkurat når jeg er ferdig.
Dette har inspirert til diktet " SNØ-SENSOR "

1.
Ein sensor “Vårherre” har laga.
Over plassen her eg bur.
Til stadighet blir eg plaga.
Han tergar meg, er noko eg trur.
2.
Kvar gong eg er ferdig, og måke.
På all snøen som har lava ned.
Startar på nytt detta snøvær-ståket.
Nei , her er det ikkje mykje fred.
3.
Når så snø-ryddinga er blitt ferdig.
Og eg på veg inn-at, til å gå.
Då finn eg det særs uverdig.
At han slår snø-brytaren sin på.
4.
Eg er så lei ,desse kvite snøfilla.
Til plage for sjel og kropp.
Oh doktor, Gje meg nokon lyseblå pilla.
Tålmods-grensa har omsider sagt stopp.
5.
Når so dagen kjem, då eg må velga.
Mellom Helheim og Himmel, då eg er dø(d).
Ingen tvil, kven eg sjela mi vil selga.
Til “Fanden”. Der er det iallefall ikkje snø.

Fra gammelt arkiv er dette diktet hentet fram . 28 juli 1990.

1.
Som lyn fra stålgrå himmel,
tente mine følelser for deg.
Tanken på deg gjør meg svimmel.
Jeg ønsker du var her hos meg.
2.
Av og til har guden AMOR det gøy.
Med sin piler, igjennom ild og vann.
Han spør ikke om alderen til tiur eller røy.
Når han tenner to hjerter i brann.
3.
Vi alle kjenner vel, den søte frukt.
Med smaken så helt spesiell.
Tanken på deg, gjør sinnet mjukt.
Jeg tenker på deg i kveld.
4.
Skal da følelsene våre, skjules for verden.
Fordi skjebnen har moret seg litt.
Skal andre bestemme ferden.
Og styre våre kommende skritt..
5.
Du forstår, og du vil alltid føle.
Min varme og kjærlighet.
Jeg vil aldri tvile og nøle.
Du er min, i all evighet.

1.
Ingenting er som det engang var før.
Allting forandres, sant det gjør.
Når jeg til butikken trakker.
Har veien fått brattere bakker.
Hvem har laget disse, jeg meg spør.
2.
En ting som jeg knapt kan fatte.
Hvorfor trappene er blitt så bratte.
Dette har blitt til en plage.
Slik var det ikke i gamle dage.
Så underlig, at jeg må skratte.
3.
Forleden traff jeg en skolekamerat.
Stoppet opp , for å slå av en prat.
Det er synd på min gamle venn.
Hun kjente meg ikke igjen.
Jeg var ukjent, fullstendig totalt.
4.
Nå mumler folk når de snakker.
Ordene de liksom inn-pakker.
Det er helt banalt.
At folk snakker så lavt.
Høres som ei gås som kvakker.
5.
Forandringer har blitt så mange.
Til å med klærne,har blitt for trange.
Aviser er snart ikke til å lese.
Selv med skriften, tett inn til fjese(t).
Større bokstaver, må vi forlange.
6.
Buss-selskapet kan Fanden få kjøpe.
Buss-avganger har blitt til en svøpe.
Ring-bussen som går der ute.
Kjører alltid før sin rute.
Så etter bussen har jeg sluttet å løpe.
7.
Og til de som daglig kammer sitt hår.
At de orker det, jeg knapt forstår.
Dette er det verste jeg gjør.
Sliter og river, til jeg blør.
På juleaften, som er en gang pr. år.
8.
Ting har en tendens til å forsvinne.
Noen ganger er det umulig og finne.
Kulepenn, saks, slips eller skjorte.
Plutselig er alt dette sporløst borte.
Da er det vanskelig å dempe sinne.
9.
Et spørsmål til ungdom og fedre.
Kan vi så fremtiden forbedre.
Jeg tenker på de gamle dager.
Fri fra motgang og andre plager.
Nei,.. Tiden før, var så mye bedre.